Hjemmestrikket lue

...og jeg er så stolt! Ikke for det, jeg har strikket før, både vellykka og mindre vellykka ting, men jeg har stort sett alltid plagdes litt. Har knotet og kranglet med strikkepinnene og egentlig ikke syntes det har vært så veldig avslappende. Men siden jeg er så glad i strikkede klær, og har en liten drøm om å strikke jakke til minsten, så måtte jeg jo prøve på nytt. Og denne gangen gikk det så fint! Jeg startet i det små, med et enkelt og lite prosjekt: Lettstrikket lue fra boka "Strikk til nøstebarn":

Lua er strikket i dobbel tynn alpakka, og ble ordentlig myk og god. Minsten er fornøyd mottaker, og tålmodig som alltid når jeg skal prøve å ta bilder:

Mamma sine godkinn

 Også var det gresset igjen - 

fortsatt fascinerende og gøy å ta på.

Jeg er allerede i gang med å strikke votter, må øve litt mer før jeg tør å sette i gang med jakkeprosjektet mitt ;-)!

♥ ♥ ♥

De siste ukene har minsten endelig begynt å komme seg framover, etter lang tids øving og ganske mye frustrasjon før det løsnet. Så nå fyker han rundt her - utrolig hvor fort det går når han endelig fikk det til, og gjett om han er storfornøyd. Storebrødrene synes også det er så morsomt når han kommer etter dem overalt, og jeg, jeg må passe litt ekstra på, for spesielt ledningene i huset er populære. De vokser i rekordfart, disse små ♥!