Minsten her i huset er jo så heldig å ha både to herlige storebrødre og også to fiiine søskenbarn, så han har nesten ikke trengt noe nytt så langt. Vi har kassevis av arvede klær fra både våre to gutter og søsters små, og jeg koser meg og mimrer når jeg pakker det fram igjen. Blir rent nostalgisk, husker jo enkelte av plaggene så godt, og plutselig virker det så utrolig lenge siden de to største var små. Er egentlig en fin påminnelse om at babytida går så veldig fort. For ikke lenge siden ble en av mellomsteguttens mest brukte dresser funnet fram, en helt herlig dress fra svenske Villervalla. Den ble kjøpt på ferie i Boden på en pitteliten, sjarmerende klesbutikk der, og flittig brukt sammen med enda et arveplagg fra eldstegutten; en lue som min mamma bare kalte for "feskarhua".
Bilder hører selvfølgelig til når man mimrer, her er eldstemann i lua - han var mellom 5 og 6 måneder her:
Og mellomste godvennen i dressen, ca like gammel:
Og tilslutt minsten i både dress og lue:
En mamma i barnehagen sa til meg på barnehagens avslutningsfest igår at guttene våre er så utrolig like, og når jeg ser disse bildene er det ikke vanskelilg å se hva hun mener.
Her har roen senket seg, alle tre guttene sover, mannen er ute på jobbfest, og jeg skal snart kose meg med litt kalorier - hva slår vel sjokoladekake på en fredagskveld? Har ikke fått sydd så mye de siste dagene, har vært så veldig kveldstrøtt etter en lang sykdomsperiode hos minsten. Nå ser det heldigvis ut til å bedre seg, så da håper jeg på en kreativ neste uke!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar