Et evighetsprosjekt?

Når vi dro på ferie i år måtte jeg selvfølgelig ha med meg pittelitt småpusk å holde på med på kveldene - er jo så deilig å bare ha noe i hendene samtidig som vi prater og koser oss. Så både garn, strikkepinner, heklenåler og oppskriftsbøker ble pakket ned, og første kvelden tok jeg - noe optimistisk - fram strikkepinnene. Kom ganske snart på at jeg og strikkepinnene egentlig ikke kommer særlig godt overens, vi bør helst ha strikkekyndige i nærheten for å unngå full krangel, så da ble det med det den kvelden.

Neste kveld ble heklekroken tatt fram, jeg hadde fortsatt optimismen i behold - hekling bruker jo å være veldig gøy. Etter å ha rakket opp arbeidet minst fem ganger holdt jeg på å hive hele greia ut i Sverigevinden, gjett om jeg lengtet hjem til symaskinen min.

 

 
Kveld tre - ingen kan beskylde meg for å gi lett opp iallefall - løsnet det endelig (litt vin hjelper på ;-)). Og vanskelig var det jo heller ikke, så ikke lett å si hvorfor jeg knotet så fælt til å begynne med. Men fort går det ikke - jeg skal visstnok bruke 7 nøster garn, så det kan se ut som om dette blir et evighetsprosjekt. Har nemlig ikke brukt opp det første enda.

Sluttproduktet skal bli et lyselysegrønt luftmaskesjal med vifter, med en naturhvit heklet kant rundt med perler i. Ingenting i veien med ambisjonene, iallefall - så kanskje det blir julegave?